PSYKISKE LIDELSER


  + Depresjon
  + Bipolar lidelse
  + Schizofreni
  + Angst
  + Psykose
  + Tvangslidelse

  + Spiseforstyrrelser

  PSYKIATRI
MEDISINER


  + Angstdempende
  + Antidepressive
  + Antipsykotiske

  KONTAKT OSS

     Linker:
  + SiDetMedOrd.no
  + PsykiskHelse.no
  + MentalHelse.no
  + Nav.no
  + Helsedirektoratet.no


     Skrivebeskyttet innhold
       @  2010 - 2011
       - Psykiskelidelser.no

       Privacy Policy

 

    

  

 

 

 

 

 

HVA SKYLDES TVANGSLIDELSER?

Tvangslidelse har som de fleste psykiske lidelser både nevrologiske, psykologiske og sosiale årsaksfaktorer. Hvilke av faktorene som spiller størst rolle hos den enkelte pasient kartlegges sammen med legen. Nevrobiologik sett synes tvang knyttet til endret balanse i signalstoffer som serotonin i deler av hjernen. Ritualene for å nøytralisere tvangen omfatter mer bevisste valg der hjernebarken blir aktivert. Mange har opplevd at de til vanlig har lett tvang, men hvis de kommer i konflikter eller stress øker tvangen kraftig i intensitet og omfang. Da er det tydelig at tvangen har en psykologisk og sosial side også. Tvangslidelser kan henge sammen medlegemlig sykdom, særlig hvis tvangen starter eller øker i høyere alder. Tvang forekommer også ved andre psykiske lidelser. Det er viktig å skille tvang fra intens opptatthet slik som av mat ved spiseforstyrrelser, av sykdom ved hypokondri eller av skyld ved depresjon. Noen mennesker har en personlighet preget av at de må ha orden, kontrol redsel for å gjøre feil, har vansker med å overlate oppgaver til andre eller har vansker med å kaste utslitte eller verdiløse ting. De kan ha tvangspreget personlighetsforstyrrelse som er noe annet enn tvangslidelse, men begge deler kan i blant opptre samtidig.

SAMSYKDOMMER

Med samsykdommer mener vi at pasienten har flere psykiske lidelser på samme tid. For pasienter med tvangslidelser er det særlig andre angstlidelser, depresjon og alkoholmisbruk som er vanlige samsykdommer. Av angstlidelsene kan vi nevne:

Agorafobi, der pasienten er redd for situasjoner der det er vanskelig eller pinlig å komme seg bort eller få hjelp hvis angstenblir for sterk. Det kan dreie seg om å gå i fulle butikker, ta T-banen eller å gå på kino.

Spesifik fobi, der pasienten er plaget av urimelig angst for høyder, ta fly, synet av blod osv.

FANT DU IKKE DET DU LETTE ETTER? SØK HER:

 

Generalisert angstlidelse er preget av overdreven angst og bekymring for at noe galt skal hende med økonomi, helse og andre forhold i livet. Den syke har ofte frykt for at han selv eller en slektning blir syk eller utsettes for en ulykke. Dette ledsaget av tegn på anspenhet slik som trettbarhet, rastløshet, ømme muskler, irritabilitet, vansker med konsentrasjonen eller med søvnen.

Posttraumatisk stresslidelse starter med at pasienten selv har vært i livsfare eller vært vitne til at andre har vært det. Det dreier seg om voldtekt, overfall, ulykker, gissetaking og lignende hendelser. Mareritt om hendelsen er vanlig, og det kan komme panikkanfall ved at noe på TV eller i avisen minner om hendelsen.

Tvangslidelse er preget av skremmende tanker som pasienten ikke klarer å få bort. Det kan dreie seg om smitte, skade eller ulykker. Ved å gjøre bestemte handlinger mange ganger kan angsten som følger tankene dempes. Vanlige handlinger er håndvask og gjentatt sjekking. Etterhvert som tvangen trekker ut i tid og pasienten stadig møter sine bregrensninger og uten at han får effektiv hjelp, blir mange motløse og oppgitte. Det gjør at symptomer på depresjon kan komme til syne i større eller mindre grad.

BEHANDLING

Tvangslidelse kan behandles både med psykoterapi og medikamenter. Ofte kombineres de 2 metodene. Det kan ta tid før virkningen kommer, så det er viktig å være utholdende. Noen ganger blir tvangen helt borte, men som regel må vi nøyes med vesentlig bedring. Dette er gjerne nok til å gi pasienten et mye bedre liv. Allmennlegene kan gjøre utredning og gjennomføre medikamentell behandling. Det er litt forskjellig hvor mye psykoterapi de kan og ved mer alvorlige tvangslidelser vil de gjerne henvise til spesialister.

De som har tvangslidelse kommer gjerne til lege først etter mange års plager. Det skyldes dels at de syns tvangen er pinlig. slik at de regner med å bli avvist. Dels skyldes det at de ikke tror det er hjelp å få. Faktisk er det tvert imot! Forståelser for tvangsplager og kunnskapr om hvordan de skal behandles er blitt bedre blant legene. Det er viktig at du får en ordentlig utredning av hva tvangen skyldes akuratt som deg. Deretter skal du og legen samarbeide om behandlingsopplegget. Legen kan også finne ut at det er riktig å henvise deg til spesialist, enten psykiater eller psykologspesialist. Du må innstille deg på at behandlingen kan ta en tid. Det er gode utsikter til vesentlig bedring av tvangslidelser. I denne forbindelsen er det viktig at du prøver å følge opp opplegget så godt du kan selv om det gir økt angst og uro i perioder. Det er også fint om dine nærmeste blir informert om opplegget slik at de kan støtte og oppmuntre deg.  

 

Side |1| Side |2|

 

  psykiske lidelser, psykiske sykdommer, psykiatriske medisiner

  psykisk lidelse

  psykiske lidelser

  psykiske lidelser

  psykisk lidelse