Tvangslidelser
Les om
tvangslidelser her, informasjon om
tvangslidelser som tvangstanker,
tvangshandlinger etc.
Tvangslidelse,
tvangstanker, tvangshandlinger.
I de senere år
har tvangssymptomer blitt mer kjent. Det dreier seg
både om tvangstanker og tvangshandlinger. Det
har ført til at det er blitt lettere å
fortelle om slike plager som de rammede ofte syns er
pinlige og som de tror vil føre til avvisning.
Takket være nye behandlingsmetoder, både av
psykologiske og medikamentelle, har vi fått et
optimistisk syn på den hjelpen pasienter med
tvangslidelser kan få.
Med psykisk tvang
forstår vi at noe tvinger seg inn i pasientens
bevissthet mot hans eller hennes vilje. Dette er noe som
kommer innenfra pasienten selv, og ikke noe som kommer
utenfra. Den indre tvangen oppleves som så
påtrengende at pasienten ikke kan få den bort
uten store anstrengelser. Pasienten er klar over at
tankene er meningsløse, handlingene
unødvendige og grublingen fruktesløs.
Likevel kan han ikke la være å holde på
med dem og hvis han prøver å la være
får han ofte sterk angst eller ubehag. For
å unngå dette gir han etter for
tvangen.
De fleste som lider av
tvangslidelse har både tvangstanker og
tvangshandlinger, mange har også tvangsgrubling og
tvangstvil.
FANT DU IKKE DET DU LETTE ETTER? SØK HER:
Tvangstanker er gjentatte og vedvarende tanker, impulser eller bilder
som blir opplevet som påtrengende og
meningsløse og som skaper markert angst eller
ubehag. Personen prøver å overse eller
undertrykke slike tanker, impulser eller bilder, eller
forsøker å nøytralisere dem med andre
tanker og handlinger. Personen er klar over at
tvangstankene kommer fra hans eget indre, og at de er
overdrevne eller urimelige. Eksempel på
tvangstanker er: Tenk om jeg ikke har slått av
kokeplaten, så det begynner å
brenne? Tenk om jeg tar kvelertak på mannen
min? Tenk om jeg plutselig sier noe grovt så andre
hører det?
Tvangshandlinger er gjentatte atferd (som håndvask, rydding eller
sjekking) eller psykiske handlinger (som å be telle
eller gjenta ord lydløst) som personen
føler seg tvunget til å utføre som
følge av en tvangstanke eller etter bestemte
strenge regler. Disse handlingene utføres for
å redusere ubehag eller for å hindre at noe
fryktelig skal skje. Dersom de ikke utføres
får personen en sterk følelse av angst eller
uro, og selv om personen føler at handlingene er
overdrevne eller urimelige, er de vanskelige å
motstå. Eksempler på tvangshandlinger er
gjentatt kontroll av kokeplater, at vaskemaskinen er
riktig innstilt eller dører låst, at
stikkkontaktene er trukket før man går til
sengs. De hyppigste tvangshandlingene har med vasking
å gjøre. Den syke kan f.eks.bli
stående på toalettet i lang tid for å
vaske hendene.De må kontrollere om igjen og om
igjen om de har låst, slått av den elektriske
komfyren osv. Det kan også slå ut i
overdreven rydding og orden. Under ligger frykt for at
noe skal skje ,en ulykke eller noe annet vondt med dem
selv eller deres kjære.Tvangshandlingen skal hjelpe
til med å holde denne faren borte. Noen lider av både
tvangstanker og tvangshandlinger
Tvangsgrubling er vedvarende og gjentatt tenkning over
spørsmål som det ikke finnes noe klart svar
på, slik som "Finnes det et liv etter
dette?" , "kommer mannen min til å
få kreft?" og lignende. Kan være
ideer,forestillingsbilleder som nesten alltid er
foruroligende for den syke. Den syke kan se for seg at
han vil skade sine nærmeste og blir engstelig for
at det virkelig vil skje. Eller den syke vil vuredere for
og i mot så lenge at han har vanskeligheter med
å ta enkle avgjørelser.Tvangsgrubling og
depresjon er nære forbindelser, og diagnosen
tvangsgrubling skal ikke gis om den syke har en
depresjon.
Tvangstvil gjør at personen aldri får bestemt seg fordi
det å sette foten ned gir angst og uro. Eksempler
er: "Bør jeg kjøpe mazda eller
toyota?" "Skal vi ta ferien i Norge eller i syden?" Lette
grader av tvang er det mange som har. For at vi skal
snakke om tvangslidelse, må tvangen ha ført
til markert ubehag, ta mer enn en time om dagen, eller gi
betydelig forstyrrelse av daglige rutiner, jobb,
utdanning, sosiale aktiviteter eller i forholdet til
andre. All tvang har til felles at personen opplever
dem som pinlige og er redd for at andre vil avvise han
eller tro at han er gal hvis de får vite om den.
Dette gjør at personer med tvangslidelser
prøver å holde tvangen skjult for andre
så godt de kan. Selv for legen inrømmer de
nødig hvor omfattende tvangen er eller hvor mye av
dagen den tar
HVOR HYPPIG ER TVANGSLIDELSER?
Tvangslidelser rammer om
lag 2% av befolkningen. Det er altså mange tusen
mennesker i Norge som har tvangslidelser. Det betyr
at du ikke er alene om å slite med tvangslidelser.
Lidelsen er like vanlig hos kvinner som hos
menn. Lidelsen kan starte allerede i
barneårene, men de fleste tilfellene starter i
slutten av tenårene eller i tidlig voksen
alder.
Side |1| Side |2|
