FORANDRINGER I FØLELSENE
Et annet symptom som ofte
forbindes med psykose, er en forandring i hvordan en
person føler seg, ofte uten noen åpenbar
grunn. En psykotisk episode begynner ofte med en
stemmningsofrandring, noen ganger oppstemhet, men
vanligvis føler en seg nedfør.
Følelsene blir etterhvert tilsynelatende
avstumpede, man føler mindre nn man pleier, eller
viser minde følelser for dem rundt seg. Det er
viktig å ha klart for seg at følelsene,
eller følelseslivet ikke er forsvunnet, men at
pasienten, som en slags beskyttelsesreaksjon mot vonde og
vanskelige følelser, trekker seg tilbake fra
kontakt med omverden. Viktige hendelser kan behandles med
noe som ligner likegyldighet. Enkelte kan ha upassende
reaksjoner f.eks fnise nårde mottar triste
meldinger. Sagt på en anen måte, når
følelsene blir for massive, når
følelsestrykket blir for stort, kan psykose bli
resultat.
HVA ER ÅRSAKENE?
Det er et faktum at vi
selv etter hundre års forskning på psykoser,,
ikke vet med sikkerhet hva som forårsaker dem. En
psykotisk episode utløses av stress. Psykosen
eller forvirringen er årsak til forandringer i
måten hjernen fungerer på. Husk at for hver
gang vi hører eller ser noe så sendes
tusenvis av impulser gjennom hjernens forskjellige
baner. En av hjernens viktigste oppgaver er å
sende informasjon fra en del av hjernen til en annen.
Dette foregår ved spesielt kjemiske budbringere som
kan bevege seggjennom cellene.
FANT DU IKKE DET DU LETTE ETTER? SØK HER:
Når noen har en
psykose er hele budbringersystemet i hjernen i ubalanse
og vi snakker om en slags kortslutning. Signalene
går i "hytt og vær" og indre og ytre impulser
går om hverandre. Kort sagt: kaos. Det kan
også skyldes en kjemisk ubalanse i deler av
hjernen, noen ganger for mye noen ganger for lite av en
av disse kjemiske budbringerne. Signalbanene i hjernen
kan sammenlignes med jernbanespor. Ved en psykose er
skiftesporet "låst" i feil stilling slikt at
impulsene i hjernen går feil vei. Derfor går
f.eks ytre stimuli over i de sporene egne tanker til
vanlig går i. Derfor klarer heller ikke den
som har en psykose å skille mellom egne tanker og
ytre sanseintrykk. Dette er bakgrunnen for den
forandringen den syke opplever.
De fleste medisinene for
psykotiske tilstander virker ved å kjemisk
stabilisere denne ubalansen (på samme måte
som diabetikere tar insulin for å kompensere for
mangelen av dette hormonet i kroppen)
 |
Visste du at Niacin hevdes å kunne kurere
schizofreni og psykose? B-vitaminer lagres ikke i kroppen, men skilles ut gjennom urin og svette. Daglig tilførsel gjennom kosten er derfor spesielt viktig.
KLIKK HER FOR Å BESTILLE NIACIN
(B 3 vitamin) i store doser! |
Psykiatrien er egentlig
bare i begynnerfasen av å forstå hva som
skjer når noen utviler en psykotisk
lidelse. Det gjenstår mye forskning før
vi får et klart bilde av årsakene oghvoran
disse tilpasser seg behandling.
ER PSYKOSE ARVELIG?
De fleste som utvikler en
psykotisk lidelse har ingen familiemedlemmer med denne
sykdommen. For noen psykotiske lidelser finnes det
ikke noen arvelighet i det hele tatt. For andre,
særlig de med mer alvorlige tilstander som
schizofreni og bipolar lidelse antyder vitenskapelige
funn at den genetiske faktor spiller en rolle hos enkelte
mennesker, men også da er det bare en av mange
faktorer, på samme måte som ved hjertesykdom
og diabetes. Det er vist ved et forsøk
på frivillige at alle kan bli psykotiske!
Hvis vi isolerer et menneske fullstendig i flere dager
fra kontakt med andre mennesker og sanseintrykk vilalle
bryte sammen. Og under ekstreme påkjenninger som
ved f.eks krig kan alle få et sammenbrudd. Bipolar
lidelse viser flere tegn på arvelighet.
HVORFOR BLIR DE SÅ DEPRIMERTE?
Psykose rammer mange
mennesker akuratt i sin beste alder. Det kan
medføre at planer og håp for fremtiden ikke
lar seg realisere fullt ut. Det er ikke overraskende at
de blir deprimerte, føler seg overveldet og full
av fortvilelse! Hvem ville ikke det? Mennesker med
schizofreni blir også depreimerte. Noen ganger
minner det om depresjonene i en bipolar lidelse. Det kan
forvirre de ansatte i psykisk helsevern som ikke har
obesrvert dem med de karakteristiske schizofreni
symptomene. Noen mennesker med psykotiske sykdommer blir
så deprimerte at de snakker om å ta sitt eget
liv. For noen kan en bakenforliggende depresjon
være årsaken til psykosen, være selve psykosene.
STOFUTLØST PSYKOSE
Dette er en psykose som
utelukkende er fremkalt av stoffmisbruk.Ved en
stoffutløst psykose oppstår symptomer raskt
og varer relativt kort tid, timer til dage, inntil
virkningen av stoffet avtar. Desorientering,
hukommelsesproblemer, og visuelle hallusinasjoner er de
vanligste symptomene. Visse narkotika assosieres med
utviklingen av psykotiske lidelser: Hasj, kokain,
speed, amfetamin, LSD, ecstasy og fleinsopp.
Diagnosen er ikke helt
enkel. Noen ganger forårsakes en kortvarig
psykose. Andre ganger kan den utløse en mer
alvorlig psykotisk tilstand, som schizofreni hos enkelte
som allerede er sårbare for det.
(Alt som kreves er en
blås hasj og paranoia og andre symptomer kommer
strømmende på.)
PSYKOTISKE HALLUSINASJONER
Når grensen mellom
jeg og omverden er uklar, kan vi forstå at det blir
vanskelig å skill emellom ytre stimuli
(sanseintrykk som lyder lukt etc.) og at en person kan
tro at han ser, hører, lukter eller smaker noe som
ikke er der. Det mest vanlige er at de hører
stemmer som ingen andre kan høre, enes egne tanker
høres ut som stemmer inne i hodet, eller som
stemmer utenfra.
Noen ganger vil mennesker
som har tankeforstyrrelser oppleve at tankene de tenker
ikke er deres egne. Prøv å tenke en tanke
som ikke er din egen! Det høres ut som noen
snakker til deg! En del av de som utvikler psykose
opplever at de hører stemmer. Ofte vil de i
begynnelsen eller i perioder som f.eks kvelden oppleve at
disse stemmene er ens egne tanker men etterhvert vil de
ha slike opplevelser mye av tiden. Stemmene kan mase,
være krenkende eller morsomme. De kan be en
gjørte spesielle ting kommenterer ofte kritisk det
man holder på med, eller gjentar tankene
høyt. Mange roper til stemmene eller ler av de
morsomme kommentarene til hører.
"Stemmene snerrer om
hvor verdiløs hun er, de kommer til o gmed med
sarkastiske kommentarer om hva hun tar på seg
når hun kler seg om morgenen."
Noen mennesker
hører bare stemmer av og til, andre nesten
konstant. Mens stemmene er ubehagelige for de flets ekan
de for enkelte tilby vennskap og betryggelse. Å se
ting som ikke er (visuelle psykotiske hallusinasjoner) er
mindre utbredt. Dette skjer oftest når psykosen
skyldes medikamentmisbruk. Det kan også
oppstå hallusinasjoner med smak og lukt slikt at
noe som synes å være en merkelig smak av mat
kan føre til at personer som føler seg
paranoide tror at de blir forgiftet.
Berøringshallusinasjoner forekommer også.
Hallusinasjoner oppleves ofte som virkelig for personen
som har dem og blir som regel fullstending akseptert. Det
er derfor ikke overraskende at de kan føre til
sinnsopprør og bekymring. Husk at også
når det gjelder hallusinasjoner vil det være
snakk om gradvis utvikling, fra en begynnende usikkerhet
til total overbevisning. Og, når bedringen kommer
vil den også være gradvis..
DÅRLIG MOTIVASJON
Mangel på
motivasjon kan enten være primar og utrykkes som
manglende interesse for ting, tilbaketrekning eller
nedsatt aktivitet, eller sekundær som en
følge av andre symptomer på psykose. Noen
ganger undervurderer vi eller glemmer vi dette. Vi
må da huske på at vi ikke snakker om
giddesløshet, latskap eller manglende vilje.
Oftest skyldes dette en bunnløs følelse av
håpløshet, utslitthet, angst og en slags
lammelse av evnen til å tenke klart. Dette betyr at
vedkommende altfor ofte trekkes seg tilbake fra familie,
venner arbeidskollegaer eller naboer. De blir veldig
dorske og tilbringer hele dagen forran tv skjermen.
Hverdaglisge ting som å stå opp om morgenen
eller ta oppvasken synes umulige.
(Bare det å
vaske opp føles som en umulig oppgave for han
enkelte dager... som om han ble bedt om å hoppe
over en diger bresprekk..)
Dette skaper ofte
irritasjon og blir en påkjenning for andre.
Når vi oppmuntrer noen til å stå opp og
gjøre noe er det viktig å huske på at
oppførselen skyldes sykdommen og ikke latskap
eller manglende tiltakslyst.
Side |1| Side |2| Side |3| Side |4|
