PSYKOSE ER MANGE FORSKJELLIGE TING
Symptomene varierer
sterkt, og de kan til og med oppleves forskjellig fra en
episode til en annen. Symptomene påvirkes
forskjellig av medisinering. Symptomene reduseres i
varierende grad med behandling og mellom episoder.
Psykose kan føre til forandring i følelser,
humør og tankegang og kan gi unormale idèer
som ofte gjør det vanskelig å forstå
personens følelser. Begrepet psykose dekker en
rekke beslektede sykdommer (schizofreni, bipolar lidelse
og andre).
For å forstå
hvordan psykiske lidelser oppstår og utvikler seg,
er det greit å vite litt om hvordan menneskets
psykologiske mekanismer oppstår.Alle mennesker er
fra naturens side utstyrt med visse arvelige egenskaper,
det vi til vanlig kaller evner og annlegg. Når vi
fødes inn i verden, vil disse evnene og
annleggene, i samspill med det miljøet vi vokser
opp i, forme oss som mennesker og tilsammen bevirke at vi
blir de helt spesielle enkeltindividene vi senere
fremstår som. Det er umulig å skille
definitivt hva som er arvelig betinget og hva som er
miljøbetingede egenskaper. Når et
nyfødt barn bruker sansene sine og opplever verden
omkring, vil det ikke ha evnen til å skille mellom
seg selv og omgivelsene: Alt "flyter" og barnet
opplever ingen grenser mellom seg og miljøet
okring: "Jeg er verden og verden er meg." Alt
dreier seg om å oppnå velvære og babyen
er glad hvis han er tørr og lei seg hvis han er
våt, glad hvis han er mett og lei seg hvis han er
sulten osv. Vi kan forestille oss at barnet på
dette stadium har en slags enten-eller-opplevelse. Enten
står det bra til eller motsatt, bare elendighet.
Etter som barnet vokser til får det en
følelse av å være atskilt fra
omgivelsene. Iløpet av de første
leveårene vil det gradvis oppstå en
bevissthet hos barnet om at det er noe eget, at jeg er
meg og dere er dere. Opplevelsen av omverden blir mer
nyansert og gradvis utvikles det vi kaller for
psykologiske mestringsmekanismer (også kalt for
forsvarsmekanismer eller motstandsmekanismer). Dette
er de psykologiske kvalitetene vi trenger for å
leve og videreutvikle oss i en skiftende verden. Som
ganske små vil verden fremstå som vond eller
god og våre psykologiske mestringsmekanismer vil
være tilsvarende, slik at vi oftest betrakter
verden fra en enten-eller synsvinkel. De faglige
begrepene for dette er benektning og splitting. Det siste
betyr enkelt sagt at vi deler verden i enten godt eller
ondt.
FANT DU IKKE DET DU LETTE ETTER? SØK HER:
Etter som årene
går vokser vi i modenhet også psykologisk
sett. Våre psykologiske mestringsmekanismer
blir også voksne. I stedet for å oppleve
verden som enten god eller ond ser vi at bildet blir mer
nyansert. Vi får også evnen til å
fortrenge ting. Dette er helt nødvendig for
å overleve som psykologiske vesener, da vi selvsagt
ikke kan gå rundt og huske alt vi har opplevd til
enhver tid. Vi får på en måte evnen til
å sortere ut vesentlig og uvesentlig, samt å
se at verden rundt oss er mer nyansert en hva vi opplevde
som små barn.I ungdomstiden utfordres denne evnen
til å skille mellom "meg" og "omgivelsene" og vi
ser at dette kan være en svært vanskelig tid
for mange. Gjengmentalitet, mobbeopplevelser osv. setter
vårt psykologiske forsvar på prøve.
Forhåpentligvis kommer vi oss vel gjennom denne
vanskelige fasen og når vi så er 20år
vil personligheten være noenlunde
utformet.
Dersom følelsene
overmanner oss helt og vi blir forvirret vil vi
være i grenseområdet til å utvikle en
psykose eller forvirringstilstand. Våre
psykologiske mestringsmekanismer er da overbelastet og
utsatt for for store påkjenninger til at vi klarer
å takle dem. Den enedelige
forvirringstilstand, eller psykosen, innebærer at
akuratt dine psykologiske mestringsmekanismer har
møtt påkjenninger som har vært for
store for dem. Det stresset vi utsettes for i
våre liv vil være svært forskjellig.
Hvordan vi reagerer på ulik stress vil også
være forskjellig, ut fra hvordan vi er utformet som
mennesker. Vi snakker da om individspesifikt
stress.
 |
Visste du at Niacin hevdes å kunne kurere
schizofreni og psykose? B-vitaminer lagres ikke i kroppen, men skilles ut gjennom urin og svette. Daglig tilførsel gjennom kosten er derfor spesielt viktig.
KLIKK HER FOR Å BESTILLE NIACIN
(B 3 vitamin) i store doser! |
HVA ER SYMPTOMENE FOR PSYKOSE?
Et symptom er en merkbar
forandring som viser at vi ikke er friske. Det er ikke
alltid lett for en person med psykotisk lidelse å
gjenkjenne symptomene. Det skyldes at hjernen, som
burde oppdage dem, er den delen av kroppen som faktisk er
rammet!
("Han gjør
så rare ting, noen ganger skjønner jeg ikke
hva som foregår inni hodet hans..")
Kjernesymptomet ved
psykose kan beskrives som en gradvis manglende evne til
å skille mellom seg selv og omverden. Det
psykologiske forsvaret bryter sammen og vi blir usikre
på hvem vi er og hva omgivelsene er. Forå
fungere optimalt er alle mennesker avhengige av p
være trygge på hvem de er. under press (det
vi kaller "opplevd stress" kan denne evnen
(selvoppfatningen) brytes ned og vi kan bli lettere eller
mer alvorlig forvirret. Utifra dette kan vi forklare alle
de andre symptomene på en logisk
måte: Med økende opplevd stress
brytes det psykologiske forsvaret, våre vanlige
psykologiske mekanismer sammen.
Vanlige symptomer
på psykose: forvirret tankegang,
vrangforestillinger, hallusinasjoner, liten motivasjon,
forandringer i følelsene.
I tillegg har pasienten
andre symptomer som angst, depresjon trøtthet etc.
som er symptomer vi alle kjenner når vi sliter med
psykiske problemer. Og vi må ikke glemme at den
viktigste følelsen og opplevelsen er lidelsen,
smerten og fortvilelsen. Og husk: Symptomene
utvikler seg alltid gradvis, hos noen fortere enn
andre..
Side |1| Side |2| Side |3| Side |4|
