SAMSYKDOMMER
Med samsykdommer mener vi at pasienten har flere psykiske
lidelser på samme tid. For pasienter med
panikklidelser er det særlig andre angstlidelser og
depresjon som kan opptre som samsykdommer. Av
angstlidelsene kan vi nevne:
Agorafobi,
der pasienten er redd for situasjoner der det er
vanskelig eller pinlig å komme seg bort eller
få hjelp hvis angstenblir for sterk. Det kan
dreie seg om å gå i fulle butikker, ta
T-banen eller å gå på kino.
Sosial
fobi, der pasienten er redd for å
gjøre noe eller snakke sammen med andre av frykt
for kritisk granskning eller å bli gjort til
latter. Den er ofte forbundet med lav selvfølelse
og redsel for kritikk.
Spesifik fobi, der
pasienten er plaget av urimelig angst for høyder,
ta fly, synet av blod osv.
Generalisert
angstlidelse er preget av overdreven angst og
bekymring for at noe galt skal hende med økonomi,
helse og andre forhold i livet. Den syke har ofte frykt
for at han selv eller en slektning blir syk eller
utsettes for en ulykke. Dette ledsaget av tegn på
anspenhet slik som trettbarhet, rastløshet,
ømme muskler, irritabilitet, vansker med
konsentrasjonen eller med søvnen.
Posttraumatisk
stresslidelse starter med at pasienten selv har
vært i livsfare eller vært vitne til at andre
har vært det. Det dreier seg om voldtekt, overfall,
ulykker, gissetaking og lignende hendelser. Mareritt om
hendelsen er vanlig, og det kan komme panikkanfall ved at
noe på TV eller i avisen minner om
hendelsen.
FANT DU IKKE DET DU LETTE ETTER? SØK HER:
Om lag 15% av
befolkningen får et kraftig panikkanfall i
løpet av livet, men bare om lag 2%får
panikklidelse som krever tilbakevendende anfall der minst
ett av anfallene fører til forventningsangst og
unngåelsesatferd. Det viser seg omtrent dobbelt
så mange kvinner som menn får panikklidelse
uten at vi vet årsakene til det. Starten
på panikklidelsen skjer gjerne i alderen 18 - 35
år.
ÅRSAKSFORHOLD
Panikklidelse har som de fleste psykiske lidelser
både legemlig, psykologiske og sosiale
årsaksfaktorer. Hvilke av faktorene som spiller
størst rolle hos den enkelte må kartlegges
grundig sammen med legen. Det er viktig å utelukke
ikke psykiatriske årsaksfaktorersom høyt
stoffskifte eller stoffer som fremprovoserer
panikkanfall. Det siste dreier seg om kaffein som vi
finner i kaffe og coladrikker; tein i te og efedring
som vi finner i enkelte nesedråere og hostesafter.
Panikkanfall synes knyttet til forhold i den delen av
hjernen som kalles hjernestammen. Der ligger
nervesentrene for pusting og syrebalanse som er
følsomme for kullsyreinnholdet i blodet. Signaler
om endret balanse i disse sentrene formidles i stor grad
gjennom signalstoffene noradrenalin og serotonin.
Forventningsangst synes å være knyttet til
sentre i mellomhjernen, mens unngåelsesatferd
omfatter mer bevisste valg der hjernebarken blir
aktivisert. Panikklidelse kan starte i forbindelse med
legemlig sykdom, slik som forhøyet stoffskifte.
Kvinner opplever ofte en foverring av panikkangst i
dagene før menstruasjonen. Kvinner kna oppleve
forverring av panikklidelsen etter fødsel, mens
graviditeten ofte er en god perioden med færre
panikkanfall.
Det første
panikkanfallet kommer ofte etter sosiale situasjoner der
pasienten har hatt en periode med overbelastning, for
eks. har han bygd hus på fritiden eller at omsorg
for gamle og syke foreldre ved siden av jobben. Personer
som er samvittighetsfulle, har vansker med å si nei
og unngår konflikter har en personlig psykologi som
øker sjansen for å få
panikklidelse.
FOREBYGGING OG BEHANDLING
Fjerne det som gir økt risiko: Når en person får panikklidelse er det viktig
å se over forhold som med enkle midler kan gi
bedring. Reduksjon av mengden kaffe, coladrikker eller te
som pasienten drikker kan ofte være nok.
Lære seg
psykologisk mestring: Dette er også
enkle tiltak som kan være effektive. Etter noen
få panikkanfall vil vedkommende kjenne igjen
mønsteret. Han kan passe på å puste
rolig og dypt for dermed å dempe angsten. Han kan
berolige seg selv ved å si at angsten ikke er
farlig, men bare ubehagelig. Han kan også
prøve å få tankene vendt bort fra
anfallet til noe annet ved å telle vinduene i
nabohuset eller hvor mange biler som kjører
forbi.
Føre
panikkdagbok: Hensikten med dagboka er å
få god oversikt over panikkanfallene. For hver dag
fører pasienten opp når anfallene kommer,
deres lengde og styrke samt situasjonen han var inn i en
notisbok. På den måten kan pasienten
følge svingningene i lidelsen, finne
mønstre for når anfallene kommer og
registrere bedring.
Det finnes 2 måter
å behandle panikklidelse
på: Samtalebehandling (psykoterapi) og
behandling med medikamenter. For psykoterapi kontakt
din fastlege og be om å få ordnet time hos en
psykolog. Det er egentlig ingen medikamenter som kan
stoppe panikkanfallet når det først har
kommet i gang. Flere typer medikamenter kan derimot
hindre at panikkanfallene bryter ut, at de blir sjeldnere
eller at de blir klart mildere om de kommer. Det
betyr at legen nesten alltid kan finne et medikamentsom
blokkerer panikkanfallene. For alle medikamentene gjelder
det at de må tas som en kur over flere
måneder etter at panikkanfallene har bedret seg.
Pasienten må altså ikke slutte så fort
anfallene har bedret seg. Slutter pasienten for tidlig er
faren for tilbakefall stor. De medikamentene som
Statens legemiddelkontroll har godkjent for behandling av
panikklidelse hører til 3 grupper:
1. Tricykliske
antidepressiva (TCA)
2. Selektive serotonin reopptakshemmere (SSRI)
3. Benzodiazepiner (BZ)
ALKOHOL KAN IKKE BRUKES SOM BEHANDLING!
Alkohol
blir brukt mye for å dempe angst, uro og bekymring.
Det er en farlig vei å gå. Alkohol har
liten virkning på panikkanfall og dagens etter en
fest vil panikkanfallene gjerne komme tettere. De fleste
med panikklidelse reduserer derfor sitt alkoholforbruk,
heldigvis. Hvis panikklidelse ledsages av sterk sosial
angst (sosial fobi) kan alkoholforbruken bli mer
omfattende og alvorlig. Siden vi også har god
behandling for sosial angst, bør pasienten i
høy grad oppmuntres til å søke lege.
 |
Visste du at det finnes naturlig medisin for angst & depresjon som ikke finnes i Norge men som kan bestilles fra utlandet? 5-HTP finnes i all protein, slik at det vil hjelpe hvis du øker ditt proteininntak. Klikk her for å bestille 5-HTP! |
Side |1| Side |2|
