PSYKISKE LIDELSER


  + Depresjon
  + Bipolar lidelse
  + Schizofreni
  + Angst
  + Psykose
  + Tvangslidelse

  + Spiseforstyrrelser

  PSYKIATRI
MEDISINER


  + Angstdempende
  + Antidepressive
  + Antipsykotiske

  KONTAKT OSS

     Linker:
  + SiDetMedOrd.no
  + PsykiskHelse.no
  + MentalHelse.no
  + Nav.no
  + Helsedirektoratet.no


     Skrivebeskyttet innhold
       @  2010 - 2011
       - Psykiskelidelser.no

       Privacy Policy

 

    

  

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

SAMSYKDOMMER
Med samsykdommer mener vi at pasienten har flere psykiske lidelser på samme tid. For pasienter med panikklidelser er det særlig andre angstlidelser og depresjon som kan opptre som samsykdommer. Av angstlidelsene kan vi nevne:

Agorafobi, der pasienten er redd for situasjoner der det er vanskelig eller pinlig å komme seg bort eller få hjelp hvis angstenblir for sterk. Det kan dreie seg om å gå i fulle butikker, ta T-banen eller å gå på kino.

Sosial fobi, der pasienten er redd for å gjøre noe eller snakke sammen med andre av frykt for kritisk granskning eller å bli gjort til latter. Den er ofte forbundet med lav selvfølelse og redsel for kritikk.

Spesifik fobi, der pasienten er plaget av urimelig angst for høyder, ta fly, synet av blod osv.

Generalisert angstlidelse er preget av overdreven angst og bekymring for at noe galt skal hende med økonomi, helse og andre forhold i livet. Den syke har ofte frykt for at han selv eller en slektning blir syk eller utsettes for en ulykke. Dette ledsaget av tegn på anspenhet slik som trettbarhet, rastløshet, ømme muskler, irritabilitet, vansker med konsentrasjonen eller med søvnen.

Posttraumatisk stresslidelse starter med at pasienten selv har vært i livsfare eller vært vitne til at andre har vært det. Det dreier seg om voldtekt, overfall, ulykker, gissetaking og lignende hendelser. Mareritt om hendelsen er vanlig, og det kan komme panikkanfall ved at noe på TV eller i avisen minner om hendelsen.

FANT DU IKKE DET DU LETTE ETTER? SØK HER:

 

Om lag 15% av befolkningen får et kraftig panikkanfall i løpet av livet, men bare om lag 2%får panikklidelse som krever tilbakevendende anfall der minst ett av anfallene fører til forventningsangst og unngåelsesatferd. Det viser seg omtrent dobbelt så mange kvinner som menn får panikklidelse uten at vi vet årsakene til det. Starten på panikklidelsen skjer gjerne i alderen 18 - 35 år.

ÅRSAKSFORHOLD
Panikklidelse har som de fleste psykiske lidelser både legemlig, psykologiske og sosiale årsaksfaktorer. Hvilke av faktorene som spiller størst rolle hos den enkelte må kartlegges grundig sammen med legen. Det er viktig å utelukke ikke psykiatriske årsaksfaktorersom høyt stoffskifte eller stoffer som fremprovoserer panikkanfall. Det siste dreier seg om kaffein som vi finner i kaffe og coladrikker; tein i te og efedring som vi finner i enkelte nesedråere og hostesafter. Panikkanfall synes knyttet til forhold i den delen av hjernen som kalles hjernestammen. Der ligger nervesentrene for pusting og syrebalanse som er følsomme for kullsyreinnholdet i blodet. Signaler om endret balanse i disse sentrene formidles i stor grad gjennom signalstoffene noradrenalin og serotonin. Forventningsangst synes å være knyttet til sentre i mellomhjernen, mens unngåelsesatferd omfatter mer bevisste valg der hjernebarken blir aktivisert. Panikklidelse kan starte i forbindelse med legemlig sykdom, slik som forhøyet stoffskifte. Kvinner opplever ofte en foverring av panikkangst i dagene før menstruasjonen. Kvinner kna oppleve forverring av panikklidelsen etter fødsel, mens graviditeten ofte er en god perioden med færre panikkanfall.

Det første panikkanfallet kommer ofte etter sosiale situasjoner der pasienten har hatt en periode med overbelastning, for eks. har han bygd hus på fritiden eller at omsorg for gamle og syke foreldre ved siden av jobben. Personer som er samvittighetsfulle, har vansker med å si nei og unngår konflikter har en personlig psykologi som øker sjansen for å få panikklidelse.

FOREBYGGING OG BEHANDLING
Fjerne det som gir økt risiko:
Når en person får panikklidelse er det viktig å se over forhold som med enkle midler kan gi bedring. Reduksjon av mengden kaffe, coladrikker eller te som pasienten drikker kan ofte være nok.

Lære seg psykologisk mestring: Dette er også enkle tiltak som kan være effektive. Etter noen få panikkanfall vil vedkommende kjenne igjen mønsteret. Han kan passe på å puste rolig og dypt for dermed å dempe angsten. Han kan berolige seg selv ved å si at angsten ikke er farlig, men bare ubehagelig. Han kan også prøve å få tankene vendt bort fra anfallet til noe annet ved å telle vinduene i nabohuset eller hvor mange biler som kjører forbi.

 

Føre panikkdagbok: Hensikten med dagboka er å få god oversikt over panikkanfallene. For hver dag fører pasienten opp når anfallene kommer, deres lengde og styrke samt situasjonen han var inn i en notisbok. På den måten kan pasienten følge svingningene i lidelsen, finne mønstre for når anfallene kommer og registrere bedring.

Det finnes 2 måter å behandle panikklidelse på: Samtalebehandling (psykoterapi) og behandling med medikamenter. For psykoterapi kontakt din fastlege og be om å få ordnet time hos en psykolog. Det er egentlig ingen medikamenter som kan stoppe panikkanfallet når det først har kommet i gang. Flere typer medikamenter kan derimot hindre at panikkanfallene bryter ut, at de blir sjeldnere eller at de blir klart mildere om de kommer. Det betyr at legen nesten alltid kan finne et medikamentsom blokkerer panikkanfallene. For alle medikamentene gjelder det at de må tas som en kur over flere måneder etter at panikkanfallene har bedret seg. Pasienten må altså ikke slutte så fort anfallene har bedret seg. Slutter pasienten for tidlig er faren for tilbakefall stor. De medikamentene som Statens legemiddelkontroll har godkjent for behandling av panikklidelse hører til 3 grupper:

1. Tricykliske antidepressiva (TCA)
2. Selektive serotonin reopptakshemmere (SSRI)
3. Benzodiazepiner (BZ)

ALKOHOL KAN IKKE BRUKES SOM BEHANDLING!

Alkohol blir brukt mye for å dempe angst, uro og bekymring. Det er en farlig vei å gå. Alkohol har liten virkning på panikkanfall og dagens etter en fest vil panikkanfallene gjerne komme tettere. De fleste med panikklidelse reduserer derfor sitt alkoholforbruk, heldigvis. Hvis panikklidelse ledsages av sterk sosial angst (sosial fobi) kan alkoholforbruken bli mer omfattende og alvorlig. Siden vi også har god behandling for sosial angst, bør pasienten i høy grad oppmuntres til å søke lege.  

panikk angst stress sosial angst medisin Visste du at det finnes naturlig medisin for angst & depresjon som ikke finnes i Norge men som kan bestilles fra utlandet? 5-HTP finnes i all protein, slik at det vil hjelpe hvis du øker ditt proteininntak. Klikk her for å bestille 5-HTP!

Side |1| Side |2|

  psykiske lidelser, psykiske sykdommer, psykiatriske medisiner

  psykisk lidelse

  psykiske lidelser

  psykiske lidelser

  psykisk lidelse