Angst/Panikkangst/Fobier .
Les angst generel angst, panikkangst, fobier som sosial angst agorafobietc. her
Info om
panikkangst/panikklidelse.
De senere års
forskning har gitt mye ny viten om panikklidelse.
Hensikten med denne informasjonsiden er å gi
pasienter og pårørende informasjon om
panikkangst/panikklidelse og mulighetene for behandling.
Behandlingsopplegget planlegges i samarbeid med
legen. Muligheten for et godt resultat økes
med økt kunnskap om
panikkangst/panikklidelse.
NORMAL ANGST
Følelsen av angst kjenner alle mennesker for
eks. i en plutselig oppstått faresituasjon eller
som en knugende bekymring ved store problemer. Ordet
frykt bruker vi ofte om angst for noe som kan komme til
å skje. Det er typisk for den normale
angstopplevelsen at vi vet hvorfor vi er redde og at vi
innser at angsten er rimelig. Angsten har både en
fysisk og psykisk del. Vi merker at vi er redde og vi
merker symptomer fra kroppen som hjertebank, svette,
pusteproblemer, muskelspenninger eller
magesmerter.
SYKELIG / UFORKLARLIG ANGST
Ved uforklarlig irrasjonell angst kan man ikke
besvare spørsmålet: Hva er du redd for?
Ved urimelig angst er frykten eller angst reaksjonene
sterke enn det som man ville vente i forhold til
situasjonene eller tingene man blir utsatt for. Dette
kalles gjerne en fobi.
PANIKKANGST
I de senere år er fagfolk blitt oppmerksomme
på en spesiell angstlidelse som karakteriseres ved
tilbakevendende anfall av kraftig panikkangst, det vi
kaller panikkanfall. Panikkanfallet opptrer plutselig og
i begynnelsen helt uventet. Panikkanfallet kan derfor
sette inn uten at den syke kan gjøre noe for
å forhindre det, i motsetning til fobiene der pas.
forsøker å unngå situasjoner som de
vet vil medføre ubehag.
FANT DU IKKE DET DU LETTE ETTER? SØK HER:
Iløpet av få
minutter oppleves intens angstfølelse og
angstsymptomer i kroppen med voldsom intensitet. De
hyppigste symptomene ved et panikkanfall er:
1. Hjertebank
2. Svetting
3. Åndenød
4. Kvelningsfornemmelse
5. Skjelvinger eller risting.
6. Smerter i brystet
7. Kvalme eller ubehagsfølelse i magen
8. Ørhet, svimmelhet eller følelse av
å besvime.
9. Prikking eller nummenhet i hender og føtter
10. Uvirkelighetsfølels for egen kropp eller
omgivelsene.
11. Angst for å miste kontroll
12. Angst for å bli gal
13. Angst for å dø
Lidelsen starter med det
første panikkanfallet. Det rammer plutselig
og uventet og er en veldig sterk opplevelse. De fleste
husker detaljene fra det første panikkanfallet,
selv om det er flere år siden. De fleste
får anfallene på dagtid, men en del opplever
også panikkanfallene om natten. De
våkner da brått med sterk angst, uten at de
har hatt vonde drømmer eller mareritt. Noen
får panikkanfall der angsten for å miste
kontroll, bli gal eller å dø er lite
merkbar, slik at de bare merker de kroppslige symptomene.
Slike panikkanfall uten angstfølelse kan gi
pasienten sterk overbevisning om at det er noe galt med
kroppen.
Ofte blir panikkanfallet
tolket som hjerteinfarkt, hjerneblødning eller en
annen livstruende legemlig sykdom. Pasienten drar til
legevakt og sykehus eller tilkaller lege hjem. Legemlige
undersøkelser, herunder hjerteprøver viser
som regel at alt er normalt. Pasienten får gjerne
en beskjed om at det nok er stress eller noe
nervøst og at han bør ta det litt med ro
for ikke å få nytt anfall.
De fleste får flere
panikkanfall, noe som gjør at de går til
lege igjen for å bli nærmere
undersøkt. ofte blir pasienten henvist til
forskjellige spesialister, men konklusjonen er alltid at
det ikke feiler dem noe legemlig.Dette gir gjerne
pasienten ytterligere angst og frustrasjon med krav om
flere undersøkelser. mange pasienter blir
etterhvert oppfattet som hypokondere, sykdomsopptatte og
selvopptatte av legene, som ikke klarer å stille
den riktige diagnosen panikklidelse.
FORVENTNINGSANGST
Et panikkanfall er så ubehagelig opplevelse at
de fleste raskt begynner å grue seg og bekymre seg
for når de vil få sitt neste panikkanfall.
Det er dette vi gjerne kaller: angsten for angsten.
Denne forventingsangsten kan også hos mange
mennesker merkes i kroppen som hjertebank, trykk i
brystet eller som en angst for å miste kontroll.
Symptomene minner om panikkanfall, men er i mildere
grad.
UNNGÅELSESATFERD
Etter et panikkanfall eller to er det mange som
begynner å unngå steder eller situasjoner der
de har hatt anfall. De ser på dette som
risikosteder og situasjoner der de lett kan få nye
anfall. Det kan dreie seg om å være i
butikken eller i buss, T-bane eller tilogmed i egen bil.
I de alvorligste tilfellene tør ikke pasienten
gå ut av boligen uten følge og noen
får også problemer med å være
alene hjemme.
VENTED PANIKKANFALL
Det typiske for panikklidelse er at panikkanfallene
kommer uventet - helt ute av det blå. Slike
anfall kan også komme som forventet ved andre
angstlidelser. Hvis noen vet at de har sterk angst for
å ta heis eller kjøre gjennom tunneler, kan
de få panikkanfall hvis de må gjøre
det. Siden de vet om sin angst for slike
situasjoner, kaller vi dette for ventede
panikkanfall. Panikkanfall kan altså
oppstå ved mange psykiske lidelser, men det er
uventede anfall som er typiske for
panikklidelse.
Side |1| Side |2|
