PSYKISKE LIDELSER


  + Depresjon
  + Bipolar lidelse
  + Schizofreni
  + Angst
  + Psykose
  + Tvangslidelse

  + Spiseforstyrrelser

  PSYKIATRI
MEDISINER


  + Angstdempende
  + Antidepressive
  + Antipsykotiske

  KONTAKT OSS

     Linker:
  + SiDetMedOrd.no
  + PsykiskHelse.no
  + MentalHelse.no
  + Nav.no
  + Helsedirektoratet.no


     Skrivebeskyttet innhold
       @  2010 - 2011
       - Psykiskelidelser.no

       Privacy Policy

 

    

  

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

* Rastløshet og ubevegelighet - er forandringer i bevegelsene.Noen pasienter med depresjon kjenner en sterk uro og rastløshet slik at de stadig må opp og gå. Andre orker nesten ikke å røre på seg og de blir sittende forstenet time etter time.

* Søvnproblemer - er vanlige og er av flere typer. Noen har store vansker med å falle i søvn om kvelden. Andre sover lettere enn vanlig slik at de stadig våkner opp. Å våkne tidlig om morgenene med vonde tanker uten at det nytter å få sove igjen er et mønster mange kjenner seg igjen i. Andre kan sove for mye fordi de føler seg tunge og dorske; det er nesten som de har gått i hi.

* Endret appetitt - viser seg oftest ved minsket matlyst. Maten smaker ikke lenger og man må tvinge den i seg.Gradvis går man derfor ned i vekt. I blant kan matlysten øke, "trøstespising" kan lindre litt på de vonde følelslene. Noen tyller i seg derfor sjokolade eller annet godteri. Dette gjør at noen går opp i vekt under en depresjon.

* Tilleggssymptomer - En del andre symptomer er vanlige ved depresjon, særlig angstfølelse. Angsten kan arte seg som anfall med sterk angst sammen med svetting, hjertebank, hurtig puls, brystsmerter, åndenød, magesmerter og nummenhetm det vi gjerne kaller panikkangst. Andre merker angsten særlig i form av angstfull bekymring for alt som kan gå galt. Bekymring for kroppen og for sykdom ledsager ofte en depresjon. Noen av dem som har svært alvorlige depresjoner kan klage over følelsen av at noen vil dem vondt, eller de kan være intenst opptatte av fortapelse og straff, på en måte som ikke lar seg korrigere.

FANT DU IKKE DET DU LETTE ETTER? SØK HER:

 

Kjernesymptomene ved en depresjon er:
*Nedstemthet, eller tristhet.
*Tap av interesser eller gleder.
*Nedsatt energi eller økt trettbarhet.

To av disse tre kjernesymptomene må alltid være tilstede i minst to uker for at vi skal stille diagnosen depressiv lidelse. Selvmordsfaren må alltid vurderes ved en depressiv lidelse.

Graden av depresjon måles ofte ststemetisk ved hjelp av to hjelpemiddler. Det ene er Montgomery-Åsbergs depresjonsmåleskala (MADRS) som er et intervju gjort av legen og det andre er Hospital angst- og depresjonsskala (HADS) der pasienten selv krysser av på 14 spørsmål om angst og depresjon. Både MADRS og HADS måler graden av depresjon slik at ved å ta testen om igjen kan se om lidelsen bedrer seg under behandling.

depressiv Visste du at det finnes naturlig medisin for angst & depresjon som ikke finnes i Norge men som kan bestilles fra utlandet?5-HTP finnes i all protein, slik at det vil hjelpe hvis du øker ditt proteininntak. Klikk her for å bestille 5-HTP!

Forekomst.

Depresjon forekommer i alle faser av livet. Depresjoner er mer vnalig hos barn og ungdommer enn vi trodde før. Depresjoner er også alminnelig i eldre år som en reaksjon på normal svekkelse, legemlig sykdom og ensomhet. Til enhver tid er 16-18% av befolkningen depressive. Fem prosent av befolkningen har til enhver tid en depresjon som trenger behandling. Det betyr at samtidig som du leser dette har 215 000 nordmenn en depresjon de bør ha behandling for. Sjansen for at en av dem er i din familie, omgangskrets eller på din jobb er alså stor. Risikoen for å få en behandlingstrengende depresjon i løpet av et vanlig liv er mellom 11 og 18 prosent hos menn og 20 til 33 prosent hos kvinner. Kvinner får dobbelt så ofte depresjon uten at vi har noen sikker forklaring på hvorfor. Det kan henge sammen med både biologiske forhold som hormoner og med kjønnsrollemønstre i samfunnet. Vi vet ogås at depresjon forekommer mye hyppigere hos de som har langvarige kroppslige sykdommer med smerter eller funksjonssvikt, som leddgikt, hjerneslag, Parkinsons sykdom eller kreft.

* Fem av hundre lider til enhver tid av behandlingstrengende depresjon.
* 20 - 33 kvinner blant 100 og 11-18 blant menn blant 100 får en behandlingstrengende depresjon iløpet av livet.
* Depresjon er vanlig ved langvarige og smertefulle kroppslige sykdommer.

Årsaksforhold og sykdomsutvikling.

Sårbarheten for depresjon omfatter flere forhold. Det har lenge vært kjent at alvorlige depresjoner går i familier, men dette kan skyldes både arv og miljø.Det ser ut til at en arvelig disposisjon bare er viktig for sårbarheten ved bipolar depresjon, der oppstemte eller maniske faser avløser depresjonene. Derimot kan foreldrene med depresjon skape et lite stimulerende miljø for barna og på den måten bidra til en sårbarhet. Sjansen for dette øker betydelig hvis begge foreldrene har vært deprimerte. Noen personlighetstrekk har vist seg å gi økt sårbarhet for depresjon. Slike trekk er: overdreven avhengighet, utpreget frykt for avvisning eller kritikk, stor angst for å bli sviktet eller forlatt og fryktsomhet og mangel på selvhevdelse. En psykologisk sårbarhet knyttet til slike personlighetstrekk skyldes for en stor del miljøet i barndommen med manglende tilknytning, trygghet og bekreftelse. Tap og fravær av foreldrene gjennom død , skilsmisse eller sykehusopphold kan også skape varig utrygghet. Noen utvikler ut fra slike opplevelser en livstil hvor de i stor grad prøver å forebygge slike situasjoner som kan føre til avvisning og brudd ved å være særlig oppofrende, givende eller ved aldri si nei. Når slike personer opplever tap, som f.eks brudd i forholdet til et annet menneske kan det lede til sterk fortvilelse og selvfordømmelse. Hendelsene kan åpne gamle sår og personen begynner nesten automatisk å tenke negativt om seg selv og sin situasjon.

 

En sosial sårbarhet for depresjon foreligger der personen har mistet eller i for liten grad har utviklet evnen til å skaffe seg nok bekreftelse av omgivelsene. Mangel på et nært fotrolig forhold, arbeidsløshet og store omsorgsoppgaver er eksempler på sosiale sårbarhetsfaktorer.

En kroppslig sårbarhet er tilstede ved langvarig kroppslig sykdom og gjerne med stadige plager og smerter.

Tapsopplevelser, enten de er virkelige eller symbolske, er ofte utløsende påkjenning for depresjon.

Side |1| Side |2| Side |3|