Bipolar lidelse/manisk depressiv lidelse .
Les om bipolar lidelse, manisk depressiv lidelse her.
BIPOLAR LIDELSE
FRA LATINSKE BI (TO)
+ POLARIS (MOTSATTE PUNKT)
Bipolar lidelse ble
tidligere kalt manisk depressiv psykose. Mens schizofreni
i enkle vendinger kan beskrives som en forstyrrelse i
hvordan en person tenker kan bipolar lidelse kalles en
forstyrrelse i hvordan personen føler.
Dette er en vanlig
sykdom. Den vil ramme en av 100 på et tidspunkt i
livet og omlag dobbelt så mange kvinner som menn.
Til enhver tid vil det være omlag 1/3 så
mange mennesker med aktive symptomer på bipolar
lidelse som med schizofreni. En av årsakene er
at man med medikasjon lettere kontrollerer symptomene av
bipolar, så bedringen er generelt mye bedre. Mens
de psykotiske episodene er belastende og hemmende vil
flere med bipolar lidelse fungere godt mellom
episodene.
BIPOLAR AFFEKTIV
LIDELSE
Bipolar effektiv lidelse
kaller en det når den syke har to eller flere
episoder der stemningsleiet og aktivitetsnivå er
betydelig forstyrret. Det kan være hevet
stemningsleie eller senket stemningsleie, eller
skiftninger mellom disse. Gjentatte episoder av hypomani
eller mani klassifiseres som bipolar lidelse.
Under Bipolar lidelse har
vi flere klassifikasjoner som:
-Bipolar affektiv lidelse med aktuell episode hypoman
-eller manisk uten psykotiske symptomer
-eller manisk med psykotiske symptomer
-eller det kan være knyttet til depresjon ( se
depresjon) og kalles da: Bipolar affektiv lidelse ,
aktuell episode mild eller moderat depresjoneller
-aktuell episode alvorlig depresjon uten psykotiske
symptomer eller
-aktuell episode alvorlig depresjon med psykotiske
symptomereller
-aktuell episode blandet,dvs pas har tidligere hatt en
episode, hypoman, manisk eller blandet og har nå
raske vekslinger mellom maniske og depressive symptomer.
Eller Bipolar lidelse i remisjon,dvs pas. har diagnosen
fra før, men har p.t. ingen symptomer på
affektiv lidelse og har heller ikke hatt det på
noen måneder.
FANT DU IKKE DET DU LETTE ETTER? SØK HER:
Noen har en rekke maniske
episoder andre har en serie med depressive epsidoder mens
andre igjen vil ha alle mulige kombinasjoner. Den maniske
epsioden kan vi forstå som et fortvilt desperat
forsøk på å holde det triste unna.
Hvem har ikke forsøkt å tivnge vekk triste
tanker bort ved å gjøre noe annet,
kjøpe seg noe nytt f.eks?
Personen opplever sterkt
ekstreme stemninger, veldig høyt oppe eller veldig
langt nede. vrangforestillinger eller hallusinasjoner kan
forekomme. Da vil de som regel være i
overensstemmelse med om personen er høyt oppe
eller langt nede.
HØYT OPPE:
Ved symptomer på
mani kan man:
Føle seg irritert eller opprømt
Snakke veldig fort
Ha mange ideer som aldri gjennomføres.
Noen ganger føle at man ikke kan holde tritt med
egne tanker
Ha mindre søvnbehov enn ellers.
Være mer aktiv enn ellers.
Kjøre uforsvarlig.
Være veldig seksuelt ktiv og ukritisk.
Bruke enorme og urealistiske
pengebeløp.
LANGT NEDE:
Ved symptomer på depresjon kan man:
Føle seg nedfor være trist engstelig eller
nervøs.
Føle for å gråte hele tiden uten noen
spesiell grunn.
Miste interessen for ting man vanligvis setter pris
på.
Tilbaketrukket.
Sove dårlig, ofte våkne tidlig på
morgenen.
Ha problemer med å konsentrere seg om enkle
oppgaver.
Enten gå opp eller ned i vekt ha økt eller
svekket appetitt.
bevege seg langsomt eller snakke sent.
Tenke seriøst på å ta selvmord,
føle seg verdiløs.
Være sikker på at man lider av en fryktelig
sykdom
Klage på at det er mye fysisk galt.
Mennesker som har
sykluser av nedstemthet etterfulgt av oppstemthet har de
klassiske symptomene på en bipolar lidelse. Det vil
si at de har symptomer på begge polene av
følelser. Noen mennesker har en rekke maniske
episoder, andre en rekke depressive episoder, mens andre
igjen har alle mulige kombinasjoner.
MANISK
EPISODE
Denne diagnosen skal bare
brukes ved en enkeltstående episode. En deler opp i
hovedsaklig 3 undergrupper:
HYPOMANI kjennetegnes ved en lett hevning av stemningsleiet. En
ser økt energi og aktivitet.Mindre behov for
søvn. Vedkommende føler seg vel, er ofte
kreativ, får unna ting.Ofte mer pratsom enn vanlig
med økt fortrolighet.Ofte økt seksuell
aktivitet.Det kan enkelte ganger gå over til
iritabilitet og inbilskhet men det er ikke
hallusinasjoner eller varangforestillinger
MANI UTEN PSYKOTISKE
SYMPTOMER
Den syke endrer
væremåte,blir mer oppstemt enn vanlig, mindre
kritisk når det gjelder sin oppførsel og kan
komme opp i situasjoner som man skammer seg over i
etterkant. Søvnbehover er enda mindre og den syke
lar seg lett distrahere, greier ikke å holde fast
et tema lenge om gangen.Overaktiviteten og mangel
på søvn sliter ut pasienten.
MANI MED PSYKOTISKE
SYMPTOMER
Den syke har de
symptomene som er nevnt over, men i tillegg har den syke
vrangforestillinger (ofte storhetstanker om seg selv)
eller hallusinasjoner (ofte stemmer som snakker til den
syke). Ofte er tankene så springende at andre ikke
greier å forstå hva den syke mener, slik at
vanlig kommunikasjon blir umulig.
Side |1|
